Jeg er opprinnelig fra Palestina, og derfor så er morsmålet mitt Arabisk. På skolen og med venner snakker jeg norsk, mens hjemme snakker jeg arabisk akkurat som alle i familien min. Foreldrene mine satt veldig vekt på at vi skulle lære oss morsmålet vårt godt og spesielt ikke glemme det. Jeg begynte på privat arabisk skole hvor jeg skulle lære å skrive og lese flytende. Personlig synes jeg dette var veldig positiv, men samtidig var det noen svake sider ved det. Spesielt siden arabisk skrives fra høyre og ikke venstre, begynte jeg noen ganger å skrive norsk fra høyre også. :PSpråkutviklingen min i de første leveårene var veldig spesielt. Språket mitt utviklet seg ganske fort. Siden jeg snakket arabisk hjemme, mens som f. Eks barnehagen snakket jeg norsk ble resultatet av språket mitt en blanding av både norsk og arabisk. Yndlingsordet mitt var faktisk falafel, som er en kjent matrett i Midtøsten.
Typiske trekk for talemålet mitt er at jeg prater veldig fort og forkorter setningene. Ofte oversetter jeg rett fra arabisk til norsk, så derfor kan setningene ende opp helt feil. Siden jeg er født og oppvokst i Norge og norsk har blitt en stor del av hverdagen min og bruker det omtrent hele tiden, så vil jeg si at jeg behersker det godt. Familien min har vært med på å sette preg på talemålet mitt. Jeg vil karakterisere dialekten min som klassisk miks av arabisk og norsk. Man kan ikke sette fingeren på dialekten min, siden jeg har blitt påvirket av så mange forskjellige.
Når vi reiser til hjemlandet, og de hører hvordan den arabiske dialekten min er, har jeg opplevd at de ler eller spør frustrert om hvorfor jeg snakker sånn.
